Historie

Man hører det overalt, og de fleste som bruker det er utlendinger. Det kan ofte virke som om det brukes i en negativt ladet sammenheng. Men hva er egentlig kebabnorsk og hvor stammer det fra? Er det egentlig kun en dårlig versjon av det norske språk? Eller er det en løsning på å få utrykket seg på det norske språk, grunnet det norske språks fattige ord-mengde?

Vi starter fra begynnelsen…

Ordet kebabnorsk ble først tatt i bruk etter en hovedoppgave Stine Aasheim skrev i 1995 som blusset opp i det norske media. Men selv om ordet ble først tatt i bruk gjennom en hovedoppgave, stammer selve sosiolekten opprinnelig fra innvandrerungdom i østre deler av Oslo på 1990-tallet. Første generasjons innvandrere i Norge kommuniserte med hverandre gjennom både det norske språk, og deres morsmål. Gjennom en kombinasjon av dette førte det til at mange av ord fra morsmålet ble flettet inn i språkbruken når de kommuniserte på norsk. Mange mener at det norske språket manglet mange ord som var nødvendig for å uttrykke seg. Derfor fikk man frem budskapet sitt gjennom å bruke ord fra sitt eget morsmål. Dette eskalerte med at det ble brukt ord, fra flere ulike morsmål, av innvandrere fra ulike land. Og dette var med på å forme den kebabnorsken vi kjenner idag.

Bruken av kebabnorsk

Kebabnorsk ble de første årene kun brukt i dagligtale, men ettersom en hyppig økning av meldingstjenester økte i samfunnet, utvidet kebabnorsk seg til å bli tatt i bruk i en mer skriftlig form. Kebabnorsk var ikke noe man brukte på norsk eksamenen sin på videregående, og heller ikke hjemme, men heller noe man brukte blant vennegjengen sin når man var som mest fri. Det fine med kebabnorsk er at det er ingen fasit. Om du ønsker å skrive Wallah med O (Wollah), eller uten H(Walla), så er det ingen som skal ta deg på det. Det viktigste med sosiolekten er å skape forståelse for hva man ønsker å uttrykke.

Kebabnorsk Assosiasjon

Ordet kebabnorsk blir assosiert på en negativ måte rundt om i samfunnet. De som bruker kebabnorsk blir sett på som mindre kunnskapsfulle og har en nødvendighet av å bruke ord fra andre land for å formidle sitt budskap. Blant ungdommen i Norges storbyer slik som Oslo, Bergen og Trondheim er kebabnorsk en del av den daglige talen. Å bruke kebabnorsk viser en viss aksept blant ungdommen og det er lettere å bli tatt imot om man er erfaren med sosiolekten.

Mange vil nok si at det å bruke kebabnorsk i sin daglige tale kan virke negativt mot personen du har en samtale med. Men med dagens aksept for at det finnes andre sosiolekter innenfor det norske språk, har det blitt mer akseptert i samfunnet å bruke denne sosiolekten.

Les mer om kebabnorsk her

Kebabnorsk Ordliste